Vår historie

Historien om Oslo Kongressenter Folkets Hus BA startet allerede i 1890 da man gikk i gang med å skaffe midler til oppføring av en forsamlingsbygning. På et års tid ble det av mange foreninger tilsammen innbetalt kroner 4000,- og i 1891 ble Brogaten nummer 17 kjøpt, med tanke på oppføring av et nytt Folkets Hus.

Det viste seg raskt at dette ville bli en umulig oppgave og planen strandet med det til følge at kapitalen ble tapt. I 1896 tok herrene B. Bergendahl og mekaniker Chr. Larsen på nytt initiativ til en innsamling av kapital, og forslaget ble vedtatt i De samvirkende fagforeninger der hovedmålet skulle være å skaffe forsamlingslokaler til foreningene. Innsamlingen pågikk til år 1900 da man nedsatte en komité for å vurdere dannelsen av et aksjeselskap. Dette ble dannet, og på årsmøtet i 1902 tok fremdriften fart og kapitalen ble skaffet ved aksjetegning, basarer, lotterier og til slutt lån og ekstrakontingent fra medlemmene av De samvirkende fagforeninger.

Sitat fra beretningen for året 1907 "Dette til sammenlagt har nu skaffet os et Folkets Hus med store, lyse, vennlige kontorer og forsamlingslokaler, hvor alt som henhører under arbeiderorganisationens hovedledelse har sitt sæte. Hva som nu står igjen er, at alle arbeider i samdrægtigt enighet for at kunne bevare det, som er bygget op. Ti, som de for aarsmøtet fremlagte regnskaper og status utviser, skal der endnu nok et par krafttak til av de organiserte arbeidere, førend vi kan si at vi er oppe av bakken og huset er vort: men vi vil uttale det haab, at har vi naadd saa langt, saa skal vi ogsaa naa frem."

Ut i fra regnskapene fra driftsåret 1907 leser en at Folkets Hus hadde en omsetning på kroner 9712,95 og under utgifter var blant annet kostnadsført "vaktmesteren 70,- og forretningsføreren 900,-"

Innvielsen var satt til søndag 1. desember 1907, men på grunn av kommunevalget 2. desember valgte man å utsette innvielsen til søndag 8. desember 1907. Historien skriver " Innvielsen søndag 8. desember 1907 ble en praktfull fest. Sal og galleri var fylt til siste plass, og passiaren gikk livlig og munter henover stolradene. Det var som en premiere i Nationaltheateret før teppet går opp, skrev Social-demokraten, som også kommenterer middagen" denne beviste for alle at kjøkkenet i Folkets Hus står på høyde med ethvert annet i byen".

Tidlig på 1930-tallet meldte behovet seg for ytterligere utvidelser, og ildsjeler startet arbeidene med planer for et enda større Folkets Hus og i 1939 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for å tegne nye Folkets Hus. Etter flere evalueringer fattet byggekomiteen vedtak om at arkitekt Knut Knutsens tegninger skulle legges til grunn for det videre arbeidet. Krigen brøt imidlertid ut og byggekomiteen fant ut at under de forhold den skapte ikke var mulig å realisere planene. Arbeidene ble derfor stilt i bero inntil videre. Folkets Hus ble besatt av tyskerne den 25. september 1940 klokken 16.00. Folkets Hus ble besatt av B.org den 8. mai 1945 og huset var tilbake i de riktige hender. I slutten av 1945 ble det vedtatt å gjenoppta byggeplanene og de første lysbilder og tegninger ble presentert på et større møte 22. april 1947.

Igjen starter en ny imponerende innsamling av midler for å kunne realisere planene. Etter hektisk møtevirksomhet vedtar Samorganisasjonens representantskap den 18. september 1952 en ekstrakontingent på 25 øre pr. uke for alle betalende medlemmer. Pengene strømmet inn og 1. mai 1955 ble grunnsteinen til Folkets Hus slik det i dag fremstår mot Youngstorget nedlagt. I de neste 30 årene kjøpes naboeiendommer og under ombyggingen som ble avsluttet i 1989 inkluderte Folkets Hus hele kvartalet slik det fremstår i dag. Ombyggingen i 1987-1989 dreide seg i all hovedsak om et kongressenter midt i Oslo for en bredere kundemasse. Etter omlag 10 års drift ble kongressenteret ytterligere utvidet og fra 1. januar 2001 skiftes navnet til Oslo Kongressenter Folkets Hus BA.

Det står respekt av de som tok initiativet, det står respekt av de som har viet sin kunnskap, sitt yrkesliv og ikke minst tid og penger. Vi har også stor respekt for våre nåværende og daværende kunder som stiller krav til oss, slik at vi fortsatt kan utvikle oss til det beste for alle. Den 11. desember 2007 holdt vi en markering for å dvele litt og sette de første 100 år i perspektiv - vi tror at Oslo Kongressenter har kommet for å bli, og for de kommende generasjoner vil det om 100 år bli nok en markering...

Stein Skogli

administrerende direktør

Viktige milepæler i vår historie